Fra Lier til Skottland en uke med speidere, opplevelser og skotsk gjestfrihet

Lørdag 1. august 2026 startet eventyret. Tidlig – svært tidlig – møtte speidere og ledere fra Gullaug speidergruppe, 1. Drammen og 3. Drammen opp på Drammen stasjon. Klokken 04:00 var alle klare for avreise, og kursen var satt mot Skottland. På toget fra Asker sluttet speidere fra Røyken og Slemmestad KFUM-speidergruppe seg til. Til sammen var vi 62 speidere og ledere på vei mot nye opplevelser.

At denne turen kunne bli en realitet, skyldes også gode støttespillere. 1. Gullaug hadde søkt om midler til turen, og takket være Tess ved Stiftelsen Erik Jølberg fikk vi muligheten til å gjennomføre den.

De siste ukene før avreise hadde vært fylt med forberedelser. For å kunne fungere som speiderledere i det britiske speidersystemet måtte vi gjennom en omfattende prosess. Det innebar registreringer, innsending av kopier av ID-papirer, en rekke e-poster og telefonsamtaler – og kontakt med både det britiske og det skotske speiderforbundet.

Men nå var alle formaliteter på plass. Bagasjen var pakket, alle var møtt opp, og endelig kunne vi sette kursen mot Skottland og et nytt speidereventyr.

Endelig på vei til Skottland

Målet var Barrwood Scout Campsite i Skottland, hvor vi skulle møte våre speidervenner fra Argyll Scout District. Barrwood er et stort speiderleirsted i sentrale Skottland, omtrent tre kilometer nord for Denny. Området er på rundt 96 mål og består av både åpne leirområder, skog og en flåttbestand av historiske proposjoner. Speidere har brukt området som leirsted helt siden 1920-tallet.

På Drammen stasjon gikk alt etter planen, og etter en tidlig togtur kom vi oss til flyplassen. Innsjekking, bagasje og sikkerhetskontroll gikk overraskende smertefritt. Alle speiderne hadde med seg pass, og hadde fått på plass den digitale ETA-tillatelsen som nå kreves for innreise til Storbritannia. Etter hvert var hele gjengen samlet ved gaten. Flyet gikk mot Edinburgh, hvor vi skulle lande klokken 08:45 engelsk tid. En relativt trøtt gjeng kom seg gjennom køene på flyplassen i Edinburgh og fikk hentet bagasjen.

Nå startet neste utfordring: Vi måtte finne bussen som skulle frakte oss videre til leiren. Bussjåføren hadde forklart på skotsk hvor han stod, men det tok oss litt tid før vi skjønte hvor turbussene egentlig parkerte. Til slutt fant vi frem, fikk lastet inn bagasjen og kunne sette kursen mot Barrwood. Bussen hadde heldigvis mange sitteplasser selv om setene var av den smalere typen.

Leiren tar form

Etter en stund kom vi endelig frem til Barrwood. Nå kunne vi begynne å sette opp teltene vi hadde fått låne av våre skotske venner. Litt etter litt begynte leiren å ta form.
Det britiske og skotske speidersystemet er på flere områder annerledes enn det norske. Det er tydelige regler og inndelinger knyttet til blant annet alder, grupper og organisering. Derfor ble våre speidere fordelt på flere ulike områder i leiren, avhengig av hvilken gruppe og hvilke regler de hørte inn under. Vi fikk også etablert det som etter hvert skulle bli en ganske effektiv snorkesone i teltleiren.

På alle leirer vi drar på ble det også denne gangen konstruert flere byggverk og flaggstenger, mye design og tekniske formler ble tatt i bruk for å få de beste løsningene, hvor både sikkerheten og stabilitet hele tiden stod i fokus.
Som man ser av bildene så var flere av flaggstengene ikke i kontakt med bakken. Og man må jo spørre seg selv: er flagsstangen under 10m er det egentlig en flaggstang?

Søndag

Søndag morgen kunne vi endelig våkne uthvilte i den skotske naturen. Dagen startet med en vakker revelje, og stemningen var god.
Etter en enkel frokost og litt informasjon om dagens program gikk speiderne ut for å delta på ulike aktiviteter. Det var på tide å begynne å bli kjent med både leiren, omgivelsene og våre nye speidervenner.

Mandag

Vi fortsatt med byggingen og speiderne hadde flere økter og aktiviteter hvor de skulle bli kjent med gamle og nye venner. Skottene viste frem hva de hadde lært sist de var hos oss i 2025 bla. rundt bruk av kjøkkendrill. Det ble bygget flere konstruksjoner og speiderne fikk testet knuteferdighetene.

Tirsdag – mytiske vannhester og en gigantisk kanalheis

Tirsdag morgen hadde reveljehornet tydeligvis fått seg noen merker. Tonene var kanskje litt mer ustemte enn vanlig, men det var ingen som klaget. Smilene var mange da dagens program ble presentert.
Turen gikk til Falkirk og de berømte Kelpies – to enorme statuer av mytiske vannhester. I norsk folketro kan de sammenlignes med nøkken, som ifølge gamle fortellinger kunne lokke mennesker ut i vannet.

Etter å ha beundret de enorme hestene og fått i oss litt mat, la vi ut på det som egentlig skulle være en hyggelig kanalvandring. Det viste seg imidlertid at skottene hadde en litt annen oppfatning av hvor enkelt dette skulle bli. Når kanalene er stengt for vedlikehold, blir nemlig også enkelte av gangstiene i området stengt. Den planlagte turen på nesten sju kilometer ble av flere speidere etter hvert beskrevet som «rene 3-mila». Men frem kom vi, og belønningen var The Falkirk Wheel – en imponerende roterende kanalheis som løfter båter rundt 24 meter mellom to ulike kanalnivåer. Konstruksjonen utnytter blant annet Arkimedes’ prinsipp: Oppdriftskraften på en gjenstand som er helt eller delvis nedsenket i væske, tilsvarer tyngden av væsken gjenstanden fortrenger. Fordi de to vannfylte kammene har omtrent samme vekt, er systemet i balanse og trenger relativt lite energi for å rotere. Dette er ganske annerledes enn de tradisjonelle slusesystemene vi kjenner fra blant annet Haldenkanalen og Telemarkskanalen.

Onsdag – historiske Stirling Castle

Onsdag gikk turen til Stirling Castle. Etter en lang og innholdsrik omvisning fikk vi se alt fra storslåtte rom til kjellere og historiske detaljer som fortalte om livet på slottet gjennom flere hundre år. For mange ble likevel høydepunktet historiene om trompeter og signalhorn og hvordan slike signaler har blitt brukt fra gammel tid og frem til i dag. God kulturforvaltning viser seg å være viktig i dag og. Etter denne uken begynte vi å forstå hvorfor skottene er så flinke til å komme seg opp om morgenen og få ting gjort. Når man har lange tradisjoner for å vekke en hel leir med horn og trompeter, får man kanskje litt ekstra trening. Etter en liten shopping tur i Sterling ble det samling i Albert halls med både bespisning og dans.

Torsdag – Highland Games

Torsdagen startet med en helt spesiell revelje: sekkepiper. De karakteristiske tonene kunne høres over hele leiren og godt inn i liggeunderlaget, og det kom spontan applaus og rop om dakapo da musikken etterhvert stilnet. Dette var en revelje som virkelig satte stemningen for dagen.
Senere sto Highland Games og andre aktiviteter på programmet. Det ble en dag med konkurranser, lek og mye latter og selvfølgelig fikk vi også bidra med et lite innslag av norsk kokkekunst. Det ble servert både svele med brunost, rømmegrøt, spekemat og rævkrok.

Fredag – en god gjerning

Fredag la speiderne ut på en rundt ti kilometer lang haik. Underveis fikk de en litt annerledes oppgave: De skulle bidra til å fjerne fremmedarten Himalayan Balsam/kjempespringfrø som en del av en «Good Turn» altså en god gjerning for andre.
For speidere handler det ikke bare om å ha det gøy og lære nye ferdigheter. Det handler også om å bidra, hjelpe andre og ta vare på naturen. Derfor passet oppgaven godt inn i speiderens verdier.

Lørdag – hjemreisen som ble litt mer spennende enn planlagt

Lørdag 8. august startet klokken 04.00. Vi hadde fått lånt en Soundboks for å være helt sikre på at alle speiderne kom seg opp. Det gjorde de.
Vi vekket faktisk også speidergruppen som lå mer enn 200 meter unna, på den andre siden av tett skog. De virket av en eller annen grunn ikke like begeistret for reveljen som våre egne speidere.
Etter en rask frokost ble bagasjen pakket i biler, og vi gjorde oss klare for turen ned til stedet der bussen skulle hente oss. Rundt klokken 06.00 stod vi klare.
Bussen var ikke der. Etter noen telefoner kom det omsider en buss opp bakken. Den stoppet rett foran oss og skulle til å snu da motoren plutselig ikke ville starte igjen.
Mens speiderne ventet, fikk vi se flere kreative forsøk på feilsøking. Det ble både sparket i dekk og åpnet og lukket bagasjeluker, men bussen lot seg ikke overtale.
Etter hvert som minuttene gikk, begynte nervene å komme. Flyet skulle etter planen gå klokken 09.25. Vi begynte å undersøke alternative hjemreiser, og det ble laget lister over hvilke ledere som eventuelt skulle ta med hvilke speidere dersom vi måtte reise hjem med forskjellige fly.
Så kom beskjeden: Det skulle komme en ekstra buss. Vi begynte å gå nedover veien for å finne et bedre sted hvor bussen kunne snu. Telefonene gikk varme, og meldinger ble sendt ut i de ulike Spond-gruppene.
Omsider kom bussen. Den var mindre enn den første, så nå måtte både speidere og bagasje stables inn med imponerende kreativitet. Men vi kom oss av gårde.

Kappløpet mot flyet

Da vi ankom Edinburgh lufthavn, var klokken blitt godt over tidspunktet da flyet egentlig skulle gå. Vi var ganske sikre på at vi hadde mistet flyet. Silje var i kontakt med reiselederen og fikk beskjed om å finne en Norwegian-innsjekking eller en representant fra flyselskapet.
Etter en stund dukket det opp en hyggelig dame som hjalp oss til en egen innsjekking. Der gikk det unna: Noen veide og registrerte bagasje, mens andre sørget for at koffertene kom på bagasjebåndet. Så bar det gjennom sikkerhetskontrollen. Her ble det naturligvis full kroppsskanning av samtlige, og lederne fulgte nøye med på at alle kom seg gjennom. På vei videre mot gaten oppdaget vi plutselig at vi trodde vi manglet én speider. Vi begynte å telle og sjekke listene på nytt. Så kom baktroppen gående med de siste fem speiderne.
Alle var med. Vi kom oss om bord på flyet, som nå var nærmere to timer forsinket. Men vi var på plass, og det var det viktigste. Mannskapet hos Norwegian var svært behjelpelige, og flere av speiderne fikk endelig i seg litt etterlengtet mat og drikke etter den hektiske morgenen.

Takk for turen!

Da flyet endelig tok av fra Edinburgh, kunne vi senke skuldrene. Vi hadde kommet oss gjennom en uke med nye vennskap, nye erfaringer, spennende aktiviteter og mange minner og ikke minst en hjemreise vi neppe kommer til å glemme med det første.
Vi vil rette en stor takk til alle våre fantastiske speidervenner i Skottland som gjorde oppholdet til en så flott opplevelse.
Og en helt spesiell takk til de ansatte i Norwegian, som gjorde en kjempejobb med å få hele gruppen vår om bord. Takket være deres hjelp slapp vi et langt mer omfattende opplegg med hotell, forsikringsselskaper og alternative flyreiser.

Tusen takk for en fantastisk tur og for en avslutning vi sent vil glemme!